Den osmansk-wahhabittiske krig

Den osmansk-wahhabittiske krig
	; Ibrahīms felttog mot wahhabittene i 1817-1818, et felttog i den osmansk-wahhabittiske krigen
Dato	1811 til 1818
Sted	Den arabiske halvøy
Resultat	Osmansk seier; Emiratet Darayeh, den første Saudi-staten, faller
	Stridende parter
Emiratet Darayeh	Osmansk Egypt
	Kommandanter og ledere
Saud bin Abdul-Aziz bin Muhammad bin Saud; Abdullah bin Saud	Tusun Pasha; Muhammed Ali; Ibrahīm Bāšā
	Styrker
20 000	50 000
	Tap
11 000 dødsfall; 3 000 såret	2 000 dødsfall; 1 000 såret; 50 tatt til fange.

Den osmansk-wahhabittiske krig, også kjent som Den osmansk-saudiske krig, var en krig utkjempet fra tidlig i 1811 og fram til 1818 mellom osmansk Egypt, under Ali Pasha, og hæren til den første Saudi-staten, Emiratet Darayeh. Resultatet av krigen var den første Saudi-statens fall.^[1]

Koblingen mellom Saudidynastiet og wahhabisme hadde vært sentral for Saudi-dynastiets vei til makten. Wahhabittisk innflytelse spredte seg, og wahhabittene invaderte Taif i 1802, Mekka i 1803, Medina i 1804. Innen 1806 kontrollerte de og Yanbu og Jidda. Emiratet oppnådde kontroll over store deler av Gulfkysten, blant annet Qatar og Bahrain.^[2]

Med økt innflytelse fra wahhabittene ble osmansk styre i Hedsjas, Irak og Syria truet. Grunnet bekymringer for spredning oppfordret osmanene Egypt til å gripe inn, og Muhammed Ali begynte å samle stryker allerede i 1809. Ali samlet leiesoldater fra Det osmanske riket og rekrutter med løfte om å befri de hellige byene i Arabia fra wahhabittene. Hæren kom til å bestå av blant annet albanere, tyrkere, egyptere og til og med europeiske leiesoldater som hadde kjempet under Napoleon, og Ali sendte og med artillerienheter forlatt av franskmennene i 1799. Som etnisk albaner var Muhammed en dyktig leder av den multietniske styrken. Lokket av Hedsjas' rikdom og heder og ære i den muslimske verden, som han ville bruke til å sikre Egypts selvstendighet fra osmanene, sendte Ali ut sin hærstyrke til Den arabiske halvøy i 1811.^[3]

Etter åtte år med felttoget ble wahhabittene beseiret og det tidligere emiratet okkupert. Lederen av wahhabistaten, emir ‘Abd Allah, ble sendt til den osmanske hovedstaden Istanbul for henrettelse.^[4] I 1841 overlot de egyptiske styrkene kontrollen over Nedsjd til lokale herskere, og trakk seg tilbake til Hedsjas.

Se også

Saudi-Arabias historie

Referanser

^ Marsot, Afaf Lutfi Al-Sayyid (2007): A History of Egypt From the Islamic Conquest to the Present. New York: Cambridge UP.
^ «Struggle With the Ottomans» Arkivert 13. august 2014 hos Wayback Machine., Encyclopædia Britannica.
^ Bowen, Wayne H. (2008): «The House of Saud (1700-1902)» i: The History of Saudi Arabia, Greenwood Publishing Group, s. 73.
^ Elizabeth Sirriyeh, Salafies, (1989): «Unbelievers and the Problems of Exclusivism» i: Bulletin. British Society for Middle Eastern Studies, vol. 16, nr. 2, s. 123-132. (tekst hos JSTOR)

Autoritetsdata

[1] Marsot, Afaf Lutfi Al-Sayyid (2007): A History of Egypt From the Islamic Conquest to the Present. New York: Cambridge UP.

[2] «Struggle With the Ottomans» Arkivert 13. august 2014 hos Wayback Machine., Encyclopædia Britannica.

[Bowen73-3] Bowen, Wayne H. (2008): «The House of Saud (1700-1902)» i: The History of Saudi Arabia, Greenwood Publishing Group, s. 73.

[Sirriyeh1989-4] Elizabeth Sirriyeh, Salafies, (1989): «Unbelievers and the Problems of Exclusivism» i: Bulletin. British Society for Middle Eastern Studies, vol. 16, nr. 2, s. 123-132. (tekst hos JSTOR)

[1]

[2]

[3]

[4]